Det er en godt innarbeidet sannhet i norsk vikingtidsarkeologi at det er flere manns- enn kvinnegraver; Jan Petersen nevner det, en passant, som et velkjent faktum. Flere lokale og regionale undersøkelser har de siste 30 årene konkludert på samme vis som Petersen, med at mannsgravene dominerer stort. I enkelte innlandsdistrikter synes forholdet mellom manns- og kvinnegraver å være 10:1. Flere kystområder har en større andel kvinnegraver, men mannsdominansen ser likevel ut til å være påtagelig. Dette forholdet skiller tilsynelatende vårt vikingtidsmateriale fra andre lands. Gravplassene som ligger i tilknytning til Kaupang i Søndre Vestfold, har en relativt stor andel kvinnegraver, og det er disse gravplassene som er utgangspunkt...

Ved Oddernes kirke i Kristiansand står en tusenårig runestein og forkynner sitt gåtefulle budskap: Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu. Altså: ”Eyvind gjorde denne kirke – Olav den skakkes (eller den helliges eller den listiges) gudsønn – på sin odel”. Innskriften på Oddernessteinen reiser flere spørsmål, men her skal vi bare diskutere ett av dem – nemlig hvilken betydning man skal tillegge det forholdet mellom Eyvind og Olav som teksten vitner om. Det er nemlig det faktum at Eyvind definerer seg selv gjennom det åndelige slektskapet med Olav, som er noe av det mest uvanlige ved innskriften.Steinen og innskriften har vært kjent helt siden 1643, da den lærde Ole Worm to...

Da Rasmus Hausken skulle dyrke opp en myrstrekning på gården sin på Nord-Karmøy i 1911, gjorde han et flintfunn som er blant de aller største i sitt slag her i landet. For 4000 år siden, da bondesteinalderen gikk mot slutten, hadde noen lagt ned blant annet 27 dolker og 214 skiveformede avslag av flint i myra. Slike store nedleggelser er karakteristiske funn fra den perioden da kobber og bronse var i ferd med å overta som råmateriale i våpen og redskaper i områder lenger sør. Dersom du en gang har holdt en flintdolk mellom hendene, vet du hvor skap eggen på den kan være. Flintdolken var noe av et universalvåpen for menn i sluttfasen av steinalderen – egnet til kamp på liv og død så vel som til slakt og andre mer hverd...

Skipsgravene fra vikingtiden skapte furore da de kom for dagen ved Oslofjorden fra 1850-årene og noen tiår fremover, og med Osebergfunnet i 1904 som det store høydepunktet. Men over hundre år tidligere hadde man støtt på en annen skipsgrav – i Glemmen ved Fredrikstad. At vi i det hele tatt har kjennskap til dette funnet, skyldes en teologisk kandidat fra Jylland. I Ålborg stiftsbibliotek fant man for mange år siden en liten, håndskrevet beretning om Det Huitfeldtske gravkapell ved Skjeberg kirke. Skriftets forfatter viste seg å være Søren Testrup fra Viborgegnen, som i 1750-årene tjenestegjorde hos flere prester i Østfold. Det er datert 1755 og er en slags arkeologisk avhandling med ”historiske, critiske og moralske Anmer...

Spinneside og sverdside – smak litt på disse ordene. De fleste av oss forstår fremdeles hva de betyr, og hvilke assosiasjoner de gir. Som et eksempel på det språkforskeren Hjalmar Falk kalte ”kulturminder i ord”, er begrepsparet svært gammelt, men i en viss forstand er vi likevel ikke så langt unna det samfunnet som skapte motsetningen mellom sverdside og spinneside, at vi ikke mer eller mindre umiddelbart forstår meningen. ”Skal A, skjønt hun er viis, fordi hun er en Qvinde / Fordi hun går med Skiørt, fordømmes til at Spinde?” skriver Ludvig Holberg i et av sine forsvarsskrifter for ”Qvinde-Kiønnet”. Spinning og redskaper knyttet til spinning og andre tekstilhåndverk har i langt tid og over store områder væ...

Nye metoder og økt fokus på naturvitenskapelige analyser har gitt mye ny kunnskap om hvilke planter folk i Norden nyttiggjorde seg i forhistorisk tid, og arkeologer er i ferd med å danne seg et bilde av avlingssammensetninger og matkulturer som er mer raffinerte enn det man lenge forestilte seg. Hva slags korn ble for eksempel dyrket i yngre steinalder og bronsealder? Pollenanalyser og heldige funn av fossilt korn gir svaret. I Sør-Skandinavia ser det ut til at åkerbruket ble introdusert med enkle hvetesorter som enkorn og emmer (tokorn) og naken og agnekledt bygg. Men der det er funnet forkullet korn på boplassene fra perioden, både der og i Sverige, er det hvete som dominerer. Ser vi på slutten av perioden, viser det seg at de...

Tidligere riksantikvar Harry Fett talte ofte om menneskets behov for å skape helg. ”Vi tender ikke (lenger) lys på gravene eller inne på alterne, vi holder ikke messer for avdøde sjeler; men behovet for å gi mangt og meget i livet perspektiv, få avstandsfølelse inn, kan idag være like sterkt som nogensinne tidligere,” skrev han ved en anledning. Fett mente at vern av kulturminner kunne bidra til denne perspektiveringen. I kulturminneåret 2009 handler kulturminnevernet om mye mer enn de ”aldersverdiene” som Harry Fett gjorde seg til den fremste talsmannen for. Men det var med aldersverdiene det moderne kulturminnevernet begynte, også på Sørlandet. I Vest-Agder, som jeg kjenner best, er det naturlig å sette startpunktet ...

Jeg er en ivrig tilhenger av Wikipedia og andre wiki. Derfor har jeg benyttet romjulen til å gi noen bidrag til den norskspråklige delen av prosjektet. Så dersom noen av leserne vil vite mer om folkloristen og etnologen Lily Weiser-Aall, den eksentriske antikvaren Martin Friedrich Arendt eller den ikke spesielt kjente, men interessante 1700-tallsforfatteren Andreas Eckstorm fra Lyngdal, er det bare å følge lenkene videre.Har man interesser i den retningen, tør jeg foreslå et besøk hos den norske seksjonen av Marxists Internet Archive, der jeg i foregående anfall av lede blant annet har oversatt en hel del tekster av Rosa Luxemburg til norsk.Heldigvis er feriedagene snart over!...

Eik har ikke hatt den samme betydningen som furu som bygningsmateriale her i landet. Men i en del kystnære bygder i de sørlige deler av landet har eik spilt en større rolle enn ellers, også til husbygging, for ikke å snakke om treslagets sterke posisjon innenfor tradisjonell båtbygging. Legg til den omfattende eksporten av trelast, lenge først og fremst eik, fra Agderfylkene, og ”Skagerrak-Norges” krav på å tilhøre den sørskandinaviske eikebrukende tradisjonen burde være belagt godt nok. Samtidig er det naturlig nok furu som så langt har vært prioritert når det gjelder dendrokronologi i Norge. Derfor er det at Fylkeskonservatoren i Vest-Agder og Nationalmuseet i Danmark nå samarbeider om å bygge opp en dendrokronologisk...

En bit av Nidarosdomen, murt inn i en skyskraper i Chicago? Og det samme med del er av Den kinesiske mur og Kheopspyramiden? Ja, faktisk, og det stopper ikke der. Bygningen er Tribune Tower, hovedkvarter for storavisen Chicago Tribune, og året er 1922, men den fascinerende historien begynner noen år tidligere, nemlig i ruinene av den belgiske byen Ypres henimot slutten av 1. verdenskrig.Robert McCormick (1880-1955), bedre kjent som Colonel McCormick, var krigskorrespondent for Tribune og besøkte så vel Østfronten som Vestfronten. I likhet med mange andre amerikanere som besøkte krigsskueplassene i Europa, samlet han også suvenirer, i hans tilfelle stein. Og ikke hvilke stein som helst, men deler av mer eller mindre berømte monument...

Hvor gamle er skipsgravene på Karmøy? Nye årringsundersøkelser av tømmer fra skipsgravene i Storhaug og Grønhaug viser at vi i begge tilfeller har å gjøre med begravelser fra den siste fjerdeparten av 700-årene. Det kan dessuten belegges en forbindelse mellom skipsgravmiljøet på Karmøy og Osebergskipet, slik vi redegjør for her.Av Niels Bonde & F.-A. StylegarBakteppet for de nye undersøkelsene og resultatene er de dendrokronologiske analysene som ble utført på skipsgravene fra Tune i Østfold og Gokstad og Oseberg i Vestfold i begynnelsen av 1990-årene. Derfor vil vi innledningsvis gi en skisse av metode og resultater fra disse analysene, samt trekke frem et sentralt spørsmål som forble ubesvart.Den gang ble arbeidet ...

Oppkalling er en skikk med lange tradisjoner, enda om hvordan man oppkaller og hvem man kaller opp etter har variert en del gjennom tidene. Går vi til de norrøne sagaene, oppdager vi raskt at det å kalle opp et barn handler om noe mer enn at barnet nå en gang skal ha et navn. Det er vel ikke undersøkt systematisk, men med utgangspunkt i dypdykk i egen slekt er det mitt inntrykk at man i det som meget upresist kan kalles ”det gamle bondesamfunnet”, hadde mer eller mindre klare regler for oppkalling. Det vanligste ser ut til å ha vært at førstefødte sønn skulle oppkalles etter farfaren, og sønn nummer to etter morfaren – hvis ikke da morfaren var død, men ikke farfaren; da ble den eldste sønnen i stedet oppkalt etter den d...

For et par dager siden var jeg innom en venn av meg i Mandal. Han ville vise meg noen gjenstander han hadde liggende i kjelleren. Det viste seg å være en bøttefull med steinsaker av forskjellig slag, men det som først og fremst fenget min interesse, var et lite stykke grønn bergart nederst i bøtten. Jeg visste at jeg hadde sett noe som lignet tidligere, og det demret for meg at vi stod overfor noe helt utenom det vanlige. Og, ganske riktig: Det vesle steinstykket har hørt til et reisealter fra tidlig middelalder, og stykket fra bøtten gjør at vi nå kjenner en håndfull av disse gjenstandene fra arkeologiske kontekster i Norge.Heldigvis kjenner vi funnstedet, sånn omtrentlig. Funnene i bøtten ble plukket opp over mange år av lok...

Hvordan hadde det seg at en forhistorisk runestein fra Skienskanten i 1780-årene kom til å få en sentral plass i den danske statsmaktens strev for å gi den dansk-norsk-holsteinske helstaten en felles historie og et nytt, felles visuelt språk? Dette er historien om runesteinen som ble funnet på gården Stenstad i Nome, og som kort tid etter ble flyttet til det kongelige slottet Jægerspris på Sjælland. Først litt om bakgrunnen. Selve runesteinsfunnet ble gjort i en gravhaug på Stenstad sommeren 1781. Runesteinen ble funnet i en stor gravhaug på gården, som ligger på vestsiden av Norsjø. I den samme gravhaugen støtte utgraverne, som var lokale folk, på et gravkammer med en rikt utstyrt kvinnegrav fra folkevandringstid, 400-t...

Hvordan hadde det seg at en forhistorisk runestein fra Skienskanten i 1780-årene kom til å få en sentral plass i den danske statsmaktens strev for å gi den dansk-norsk-holsteinske helstaten en felles historie og et nytt, felles visuelt språk? Dette er historien om runesteinen som ble funnet på gården Stenstad i Nome, og som kort tid etter ble flyttet til det kongelige slottet Jægerspris på Sjælland. Først litt om bakgrunnen. Selve runesteinsfunnet ble gjort i en gravhaug på Stenstad sommeren 1781. Runesteinen ble funnet i en stor gravhaug på gården, som ligger på vestsiden av Norsjø. I den samme gravhaugen støtte utgraverne, som var lokale folk, på et gravkammer med en rikt utstyrt kvinnegrav fra folkevandringstid, 400-t...