I sin tid ble den regnet som det stedet der den neste skipsgraven fra vikingtiden mest sannsynlig ville komme for dagen. Vi snakker om den mektige Farmannshaugen på Jarlsberg hovedgård like ved Tønsberg. Men utgravningen i 1917-18 avdekket ikke noen kongegrav, og tilbake stod bare Snorres påstand om at kong Bjørn, en sønn av Harald hårfagre, var gravlagt i haugen.Arkeologen A.W. Brøgger hadde store forventninger til utgravningen av den over 2 meter høye og 30 meter vide gravhaugen. I 1916 hadde han selv tatt til orde for at haugen burde undersøkes, og finansieringen uteble ikke. Med midler fra New York-arkitekten John Gade og skipsreder Lars Christensen i Sandefjord, kunne han sette i gang allerede året etter. Forventningene var ...
De fire store universitetene i Norge har forhandlet fram en avtale som gir forskere mulighet for å publisere ”open access” i Springers mange tidsskrifter, melder Universitetsavisa i Trondheim.
Dette er en mulighet vi håper være forskere benytter seg av, skriver Universitetsbiblioteket i Oslo.
Høres bra ut. Det blir lettere å gjøre kunnskap tilgjengelig på nett. De fleste tidsskriftartiklene kan man nemlig bare lese når man er abonnent. Og tidsskriftene er dyre. Veldig dyre.
Men en titt på de 1170 titlene som er med i Springers “Open Choice” program avslører at antropologien glimrer med sitt fravær. Eller nesten. Springer har få antropologitidsskrifte...
Professor May-Britt Moser forteller Den nasjonale opplæringskonferansen om "Hvordan kan man bygge opp et topp internasjonalt forskerteam; en personlig historie".May-Britt Moser er psykolog og professor ved NTNU, og leder for Centre for the Biology of Memory.Senteret er er internasjonalt anerkjent og er også Kavli-institutt. Jeg sitter i styret, og det er et av de mest spennende arbeidsoppdragene jeg har.Hør May-Britts veldig spennende foredrag her:
...
I en artikkel publisert i det britiske bladet Biology Letters hevder en gruppe forskere fra universitetet i Bristol at jordens dyr har utviklet seg av helt andre årsaker enn hva evolusjonsteorien hevder.Artikkelen hevder at utviklingen skjer på grunn av at nye muligheter åpner seg - såkalt "leverom" - ikke at artene lever i konkurranse.Kritikk har allerede kommet mot denne påstanden. Blant annet hevder artikkelen at fugler utviklet seg når de erobret luften, ikke ved konkurranse. Stephen Stearns, professor ved Yale-universitetet sier eksempelvis at han synes rapporten er interessant men at konklusjonene er problematiske.- Dersom reptilene ikke hadde vært konkurransemessig overlegne pattedyrene, hvorfor spredte da pattedyrene seg før...
Det er utrolig hva man kan avdekke med store mengder riktige data. Her reflekterer jeg over fordelene og ulempene ved tilgang til store datamengder.
Data og informasjon
I følge Wikipedia er data
Meningsnøytrale forekomster av tekst, tall eller lignende bærere av verdier som kan inngå i eller bidra til å forme informasjon.
Se på følgende tall:
11,89
11,73
11,53
11,09
10,99
10,89
10,83
Tallene gir ingen mening fordi de er data og data alene gir ingen mening. I det øyeblikk jeg forteller deg at dette er dieselprisene på min lokale bensinstasjon gjennom en uke, forvandles data til informasjon. Data er altså grunnlaget som danner informasjon.
Vi kan si at data er en variabel, det vil si at den kan variere, selv om enkelte data kan vær...
Jeg har ikke pleid å anbefale bøker her i bloggen. Slikt er jo så subjektivt, og jeg ser ikke poenget med å prøve å få fremmede mennesker til å like det samme som meg.
Men ikke alt er subjektivt. Og når ei bok attpåtil handler om nettopp det å klargjøre skillet mellom kunnskap og myter, gjør jeg et unntak: Du bør lese The Blank Slate – The Modern Denial of Human Nature (2002) av Steven Pinker. Og så synser jeg litt om måten den er skrevet på: klar, overbevisende, lettlest og underholdende.
Boka handler grovt sett om de samme temaene som ble tatt opp i TV-serien Hjernevask, pluss en del mer, men uten tabloide journalistknep. Forfatteren er en av verdens ledende forskere innenfor evolusjonspsykologi, men boka er ...
Jeg har sett det tidligere, men ikke festet meg noe videre ved det: Av og til forteller eldre arkeologiske innberetninger, helst slike fra 1700- eller 1800-tallet, om utgravninger som har foregått nattestid. Det dreier seg hver gang om gravhauger, og det er alltid mer eller mindre erfarne skattejegere som er på ferde. Man kunne kanskje tenke seg at det var frykten for antikvariske myndigheter eller skeptiske grunneiere som var forklaringen, men så enkelt er det neppe. La oss se på et par eksempler.Like før forrige århundreskifte gikk en kameratgjeng i gang med å grave seg inn i en av de største gravhaugene på Hunnfeltet ved Fredrikstad. Det foregikk om natten. Alle tre var bosatt i nærområdet, og nokså kort tid etter skrev en fj...
Det er det Herrens år 1630, og skipet De Eendracht lander i den nye hollandske kolonien på den andre siden av Atlanteren, Nieuw-Nederland. Fra 1624 til 1664 var dagens New York og den øvrige Hudson-dalen nordover til Albany kontrollert av det private Vestindiske kompaniet i Amsterdam. Bakgrunnen må søkes i den lukrative handelen med beverskinn, som oppnådde høye priser på europeiske markeder fordi man av skinnet kunne fremstille vanntette hatter. Om bord i De Eendracht, som førte med seg en gruppe nybyggere, var Roelof Jans og hans unge kone, Anneke (Lille-Anna) Jans.Leseren skal være tilgitt dersom Anneke Jans ikke er et velkjent navn. Men kvinnen med det hollandsk-klingende navnet er i ettertid blitt den kanskje mest berømte av...
[Denne forkortede versjonen stod på trykk i Aftenposten fredag 6. august:]Forskningens formålJeg undrer meg over mangelen på kritisk refleksjon om forskningens hensikt. At alle vil ha mer til eget felt er ingen overraskelse. Forsker-Norges problem er at grunnforskningen har svært trange kår. Michael Polanyi talte om ”vitenskapens republikk” som et felt med overlappende kompetanser. Dagens forsker-Norge overlapper vel så mye med myndighets- og næringsinteresser som med fagfeller. Anvendt vitenskaps dominans – den burde vi diskutere, for den har gitt oss et forskerklima hvor alt må rettferdiggjøres med henvisning til produkt- og politikkutvikling.Det finnes utallige eksempler på forskning som dersom den leder til resultater vi...
Drageidene er ”en eiendommelighed ved den norske kyst”, skrev historikeren Yngvar Nielsen i 1905. I århundrer var et ”amfibiøst” transportmønster med veksling mellom sjø- og landetapper vanlig over det meste av landet. Bruken av eidene kan følges tilbake til forhistorisk tid.Sensommeren 1851 dro et følge på tre mann fra Farsund til øya Hidra ved Flekkefjord. Anledningen var fogdens besøk i embeds medfør på gården Omland, men det er ikke det som interesserer i denne sammenheng. Det er nemlig reiseruten til de tre som har krav på oppmerksomhet. For fogden førte sirlig regnskap over turen – som i luftlinje bare var noe over 1 mil lang – slik at vi vet akkurat hvilken vei de tok. I stedet for å gå rundt den upålitel...
Fantastisk dag på Listeid! Og det gikk knirkfritt å dra den over 1 tonn tunge kabangen opp den bratte kneika fra Framvaren til den gamle eidveien. Vi høstet flere lærdommer - blant annet at det å rulle på stokker er en veldig lur ting!...
VG pushet i går følgende sak:
Ingen vet hvorfor milliarder av bier dør, men ifølge den indiske studien er det stråling fra mobiltelefoner som tar livet av biene.
VG omtaler studien som fersk, men den ble publisert tilbake i mai og omtalt av flere medier den gang, så spesielt fersk i nyhetssammenheng er den ikke. Men det er det minste problemet med VG sin vinkling.
Bakgrunnen for studien er den såkalte Colony Collapse Disorder (CCD) hvor arbeiderbier fra en bikube eller biekoloni plutselig blir borte. Slike forsvinninger har blitt observert flere ganger opp gjennom historien, men betegnelsen CCD ble først gitt etter at det ble oppdaget en betydelig oppgang i slike forsvinninger i Nord-Amerika sent i 2006, hvor så mye som 70% av bien...
Listeid (Listi, i den lokale uttalen) kalles landet mellom Eidsfjorden og Framvaren i Farsund. Denne smale landtungen er alt som holder Lista sammen med fastlands-Norge. Ved siden av Spangereid på innsiden av Lindesnes var Listeid i eldre tid det viktigste drageidet på Sørlandet. Trafikken over eidet er omtalt allerede av Peder Claussøn Friis i 1590-årene: ”Offuer dette Eid lader mand offuer kiøre baader oc Jagter, naar mand icke kand komme uden om landet for storm, och aff det Vand Framvarde komme de igiennom eend strømb vdj Saltfiord,” skriver han.Fra gammelt av var det ryddet en vei over Listeid for transport av båter. Kjølen ble plassert i en eikestokk som var utstyrt med en renne på langs, hester ble spent for, og mens ma...
I disse brennmanetherjede dager, kan det jo passe å klinke til med en artikkel jeg skrev om, ja nettopp, maneter i Magasinet for to helger siden. Sånn mens vi venter på helgas utgave, liksom. Watch out for them jellyfish!Hva i all verden er en manet?- Egentlig er ikke maneter en helhetlig taksonomisk gruppe. Det vil si at de ikke tilhører samme gruppe av dyr. Men det vi snakker om når vi sier maneter på norsk, er dyr som lever under vann og som består av over 90 prosent vann. Og av dem finnes det mange forskjellige typer. Brennmanet (Cyanea capillata) og glassmanet (Aurelia aurita) er de mest kjente for oss, og de kalles nesledyr, sier havforsker Tone Falkenhaug på Havforskningsinstituttet.Hvorfor heter de nesledyr? - Manetene har n...
Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal har en skatt av et drikkehorn fra middelalderen i samlingene sine. Det nesten halvmeterlange Nerstenhornet er prydet med beslag av forgylt sølv og har flere innskrifter, blant annet de hellige tre kongers navn – Caspar, Melchior, Baltaza – slik som så mange andre drikkehorn. Nerstenhornet er fra 1400-tallet – og etter sagnet ble det en gang gitt i gave til bonden på Nersten i Øyestad – av en underjordsmann. Folkeminnesamleren Andreas Faye gjengir sagnet om Nerstenhornet i sine Norske Sagn fra 1833, og han forteller at han hadde hørt det av en bondegutt fra Øyestad. Fayes oppskrift er nokså omstendelig, men hovedpunktene er klare. En storbonde på Nersten, Sjur het han, rir forbi g...
Førskoleutdanningen ved HiO har fått et nytt forskningstidsskrift. Tidsskriftet ønsker å utfordre tradisjonell forskningsmetodologi på utdanningsområdet, står det i HiO-nytt. – Vi vil løfte frem nye og uvanlige forskningsmetodologier innen utdanningsfeltet, ikke bare i førskoleutdanning, men innen utdanningsforskning i hele profesjonsfeltet, sier professor Jeanette Rhedding-Jones ved førskoleutdanningen. Det finnes ingen oppskrift på forskning. Hver forsker [...]...
De fleste har stiftet bekjentskap med den pytagoreiske læresetning på skolen, men de færreste har lært hvordan man beviser at den er sann. Det klassiske beviset, som man for mange år siden lærte i norsk realskole, ble gitt av den greske matematikeren Euklid for ca. 2300 år siden, og...
Christian Skaug...
Øyensminke, farget hår, tannpynt og tatoveringer – bildet av den ”typiske” vikingen er ikke som det en gang var. At de plyndret og herjet vet alle, og mange har vel også fått med seg at de dessuten var opptatt av renslighet og sitt ytre. Det er mindre kjent hvor store anstrengelser de faktisk gjorde for å jåle seg opp.”Viking” er langt fra å være noen enhetlig eller selvforklarende kategori. I denne sammenhengen er det først og fremst skandinaviske handelsfolk og krigere jeg har i tankene, og når vi møter dem i kildene befinner de seg ofte langt hjemmefra. Om de skikkene som blir beskrevet er ”opprinnelig” nordiske eller hentet fra folk skandinavene møtte i det fremmede, kan ofte være vanskelig å avgjøre.Det er ...
HiO er en profesjonshøyskole. Profesjonsutdanningene har vært preget av en jordnær holdning til verden. Studentene skal jo ut i praktiske yrker. Lærerne skal undervise i skolen. Sykepleierne skal stelle pasienter. Bioingeniørene skal jobbe med løpende oppgaver på medisinske laboratorier. Journalistene skal produsere innhold til aviser, radio, TV og nettbaserte medier. Det er fullt mulig å [...]...
Løgnen stresser oss. Men den er en viktig del av vår biologi, og kan i mange sammenhenger være både nødvendig og gunstig. I utviklingshistorien har den en klar funksjon.
Lying, says Feldman, is a basic skill that we learn early on in life. Studies of secretly observed children left alone in a room and forbidden to peek at a toy repeatedly show a widespread ability, not to say willingness, to lie, from as young as three years old. "It's very surprising. They're not particularly good at two or three, but they still use it as a social tactic. By the time they are five or six they actually become very good."
Robert Feldman er professor i psykologi ved universitetet i Massachusetts. Og h...
