Det generelle mønsteret var at det var Nayla og Ylva som slåss (og at det særlig var Ylva som jaget Luna, omega-ulven (nederst i hierarkiet)), mens alfa-hannen Steinulv stadig gikk i mellom, og hvinte klagende./De sosialiserte ulvene ved Polar Zoo utfører sine roller i forhold til dyrepasserne (og gjester til dyreparken), og rollene seg imellom, samtidig. Dette skyldes at dyrepasserne systematisk har holdt seg nøytrale i slike situasjoner, i stedet for å "bli flokkmedlemmer". Ulvene kan derfor gå fram og tilbake mellom å slikke et dyrepasseransikt og å slåss med sidemannen (f.eks. om plassen). ...
Alle disse bildene er av en dyrepasser og en langtids-besøkende dyretrener - men en av de sosialiserte ulvene, Ylva, "kysset" meg og. Vant til å slikke mennesker rundt/i munnen har de blitt etter at de som ulvevalper ble matet ved at dyrepasserne kom med mat hengende ut av munne./Smaken av ulv, ja - den kjenner jeg nå....
Her er vi inne i innhegningen til det sky ulveparet, Nanok (hann) og Gaida (hunn). I plastkassen ligger kilovis av kjøttfarse (voksne ulver i parken får i snitt 2,5 kg per dag). Ulveparet holdt seg unna så lenge vi var der inne. I naboinnhegningen, med de fire sosialiserte ulvene, holdt de også avstand idet vi brukte "tretårnet" (snarere en trapp opp til toppen av gjerdet) som de mates ifra. Nanok og Gaida spiser. Det vil si: Nanok, hannen (til høyre), spiser - og viser tenner til livsledsageren Gaida, for å signalisere at hun enn så lenge må holde seg unna maten.I mellomtiden fulgte de sosialiserte ulvene observant med, både på oss og iblant på hva som foregikk inne hos foreldrene Nanok og Gaida......
Fôring av gaupe: Før du går inn i en innhegning, må dyrepasseren gå gjennom noen sikkerhetstiltak med deg. I dette tilfellet ble jeg bl.a. fortalt at gaupa er uforutsigbar, og "en presisjonsjeger". Om den ville angripe meg for å drepe, ville den ha gått rett i strupen på meg. Jeg forestilte meg en katt, bare 10 ganger større ... men det hjalp ikke til med å roe nervene. På den annen side er det ikke slik at gauper normalt angriper folk i vill tilstand, og disse dyrene var attpåtil velfødde. Det er tre gauper i Polar Zoo. Denne ser ut til å være den mest nysgjerrige og frampåfusne av dem. Hun forsøkte å spise rett fra kassa med kjøttfarse som dyrepasseren hadde med, og hveste mot ham da han ikke ville la henne. Til venstr...
Boys are super, girls are cute. Via Sociological Images.
Hjernevask aktualiserer temaer som burde være døde og begravde. Arv eller miljø, liksom? Jeg gleder meg til Hønevask, der vi endelig skal få avgjort om høna eller egget kom først.
Spørsmålet for en samfunnsforsker er ikke hvorvidt genetikk og biologi varierer mellom mennesker, men hvorvidt det er relevant for de spørsmålene de forsker på.
Kjønn er en ganske dårlig prediktor for forskjellige sosiale valg mennesker gjør, i alle fall sammenlignet med klasse. Den sosiale klassen et menneske fødes inn i påvirker i mye sterkere grad et menneskes yrkesvalg, og ikke minst et langt bredere spektrum av livsvalg: partnere, tidspunkt for å bli foreldre, kosthold, helse, utdanni...
Her er fem videoer jeg har tatt opp i dag, som del av mitt forskningsopphold i Polar Zoo (se også Utopian Realism):Ylva the wolf wants to play fightHowling to the wolves of Polar ZooHowling with the wolves in Polar ZooWolves coming to join us in Polar ZooWolves take off ...
Ingen ulv, dette her - hodet tilhørte en jerv, men kroppen? Er her modellert mer som en feit rev! Mitt første bilde av de sosialiserte ulvene i Polar Zoo. Jeg er inne i innhegningen.Mann og ulv....
Norge ser ut som en kake nå for tida.Denne stakkars ulven rømte fra Polar Zoo i 1993 (før den offisielle åpningen), bare for å ende opp som trofé i dyreparkens café....
NRKs fjernsynsprogram Hjernevask ”bryter med grunnleggende journalistiske prinsipper”, skrev kjønnsforsker Jørgen Lorentzen (UiO) på Aftenposten.no på onsdag (3. mars). Han hadde bestemt seg for ikke å kommentere programmet. Han mente at seerne ville se at programleder Harald Eia hadde en tydelig agenda og ville tolke programmet – og Lorentzens deltakelse – ut i fra dette. De ville se at han som kjønnsforsker var fanget i et journalistisk bakholdsangrep. Men slik gikk det ikke. Allerede dagen etter begynte mailene å strømme inn hos Lorentzen. De slo fast, forteller han: ”at jeg var dum, dummere, dummest, fullstendig idiot og om jeg ikke hadde skjønt at kjønn var biologisk”.
Jeg skal ikke innlate meg på å vurdere i...
stod det på twittermelding i går fra @NTNUmedicine lenket til intervju med professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU på forskning.no. Han sier:
Meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile.
Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Vi har både alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetabølger. Disse svinger med forskjellig hastighet, avhengig av hvilke aktiviteter som foregår i hjernen. De ble målt under meditasjon og under vanlig hvile. Under meditasjon var thetabølgene mest fremtredende i fremre og midtre del av hjernen. Dette skyldes en avslappet oppmerksomhet og lavere stressnivå.
Vi ser at de som har lang erfaring fra meditasjon...
Det er en godt innarbeidet sannhet i norsk vikingtidsarkeologi at det er flere manns- enn kvinnegraver; Jan Petersen nevner det, en passant, som et velkjent faktum. Flere lokale og regionale undersøkelser har de siste 30 årene konkludert på samme vis som Petersen, med at mannsgravene dominerer stort. I enkelte innlandsdistrikter synes forholdet mellom manns- og kvinnegraver å være 10:1. Flere kystområder har en større andel kvinnegraver, men mannsdominansen ser likevel ut til å være påtagelig. Dette forholdet skiller tilsynelatende vårt vikingtidsmateriale fra andre lands. Gravplassene som ligger i tilknytning til Kaupang i Søndre Vestfold, har en relativt stor andel kvinnegraver, og det er disse gravplassene som er utgangspunkt...
Det er hylende festlig å se programmet (og det blir jo flere) til Harald Eia, og nesten like morsomt å se debatten etterpå. Eia tar tak i noe som alle som har mer enn ett barn vet - at det er medfødte forskjeller på folk. Det betyr selvfølgelig ikke at arv betyr alt, men den spiller i alle fall en rolle - i likhet med miljø. Dette er ikke engang kontroversielt for de fleste - hvem har ikke sagt om noen at de har arvet musikalitet eller fargesans eller språksans fra en eller begge foreldre - og forskningen viser det samme. Tilbake står en avkledd, ideologisk forankret kjønns-"forsker" som nå griper til hesketeknikker ("Eia er i 40-årskrise") siden forskningsgru...
USAs National Science Board har nettopp gitt ut en ny utgave av Science and Engineering Indicators. En fantastisk kilde til både amerikansk og internasjonal statistikk om forskning og innovasjon som kommer ut annenhvert år.Årets rapport virker enda mer spennende enn tidligere utgaver, både fordi det er lagt mer vekt på en nettbasert og anvendbar presentasjonsform (det er blant annet en egen side med de viktigste grafene i ulike dataformater) og fordi den inneholder enda flere interessante internasjonale sammenligninger enn før. For meg som holder en del presentasjoner om globalisering, forskning og innovasjon er dette et utrolig bra sted å hende figurer og grafer.Der er så mye interessant stoff her at det nesten er umulig å nevne n...
Harald Eias programserie ”Hjernevask” skapte debatt lenge før programmet kom på NRKs sendeplakat. Etter at det første programmet ble sendt mandag kveld, er debatten ikke blitt mindre. Ikke uten grunn har mange reagert på et par kjønnsforskeres uttalelser i programmet. Selv hoppet jeg i stolen over den lettvinte måten de avfeide biologisk orienterte atferdsforskeres resultater på. Med forbehold om at de er utsatt for en urimelig kryssklipping, må en kunne si at de to representantene for norsk kjønnsforskning demonstrerte en usedvanlig ”jeg alene vite”-holdning som burde være forskningen fremmed. Det blir ikke bedre når en av dem i Dagsnytt 18, gjentatt i Dagbladet, begynner å psykologisere om Eias motiver for å lage seri...
Det var med bange anelser jeg leste at Harald Eia skulle drive seriøs forskningsformidling. Jeg kunne liksom ikke forestille meg at moromannen kunne være seriøs. Og starten var visst preget av alvorlige feilskjær, der både den ene og den andre ville trekke seg. Åpenbart var ikke Eia helt heldig med sin intervjuteknikk, eller forskerne visste ikke hva de hadde gitt seg inn på. Men det gikk visst bedre etter hvert.
Og etter å ha sett første episode nå i kveld er jeg faktisk nesten imponert. Nå er ikke kjønnsforskning og kjønnsforskjeller akkurat mitt fagfelt, men forskningsformidling skal jo være for de som ikke er fagfolk. Og selv om Eia holdt sin kjente stil virket han nesten seriøs noen ganger, men programmet var nok noe lø...
Eg likte dette programmet, men spør likevel:Er NRKs Hjernevask mest av alt ein drakamp mellom Harald Eia og kjønnsforskarane vi er vitne til, eller eit oppgjer mellom Eia og sosiologien han ein gong studerte?Årsaka til at eg spør er: Eia avdekker ikkje så mykje nytt. Mest avdekker han det vi alt veit: at biologi betyr noko og samfunn noko.Det er ikkje mange seriøse forskarar som lenger benekter at der er biologiske forskjeller mellom kjønna, unntatt Jørgen Lorentzen kan hende, men vi veit jo alle at kjønnsforskning mest av alt er ein underhaldningsdisiplin i dette landet.Det er derimot ei myte der ute og den lyder slik: venstresida benekter at biologi har betydning.Denne myten er og blir ei myte.Eg er dermed sagt ikkje ukritis...
Hvor viktig er ens etniske bakgrunn når man er på feltarbeid? Som antropolog og doktorgradsstipendiat Astri Dankertsen minner oss på i sin nye blogg Astrilogi, er den kanskje spesielt viktig når man forsker på en gruppe mennesker som ikke bare har hatt positive erfaringer med antropologer og storsamfunnet, for eksempel samer:
Som forsker på samiske forhold dukker man automatisk ned i et felt som til tider kan føles ganske betent, der skepsisen til forskere, eller folk generelt, som kommer utenfra, det vil si fra det norske samfunnet, iblant kan være ganske stor. “Hvem er du?", “Hva gjør du her?” samt skeptiske blikk er noe man fort kan oppleve som forsker, spesielt når...
- Jaja, mennene de er alle på jakt, fortalte damen i kassa i den vesle butikken ved kaia på et lite sted der jeg var på skriveferie engang.
- Jakt er en såpass viktig del av livet i bygde-Norge at det er rart det ikke er gjort flere studier av det, sier antropolog Rolf David Ramslien i et intervju med Eivind Eggen i Antropress.
Rundt ti prosent av den mannlige delen av den norske befolkningen over 16 år driver med jakt. Det er få kulturelle fenomen som har så stort omfang i Norge, får vi vite.
Antropologen er selv aktiv jeger. Han har skrevet hovedfagsoppgave om den norske harejakta og forholdet mellom jakthund og jeger. I harejakta har jakthunden en dominerende rolle som vi også ...
Ved Oddernes kirke i Kristiansand står en tusenårig runestein og forkynner sitt gåtefulle budskap: Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu. Altså: ”Eyvind gjorde denne kirke – Olav den skakkes (eller den helliges eller den listiges) gudsønn – på sin odel”. Innskriften på Oddernessteinen reiser flere spørsmål, men her skal vi bare diskutere ett av dem – nemlig hvilken betydning man skal tillegge det forholdet mellom Eyvind og Olav som teksten vitner om. Det er nemlig det faktum at Eyvind definerer seg selv gjennom det åndelige slektskapet med Olav, som er noe av det mest uvanlige ved innskriften.Steinen og innskriften har vært kjent helt siden 1643, da den lærde Ole Worm to...
Der er mange ting som er spekulativt med evolusjonspsykologien. Eg tok føre meg eit av momenta i denne signert-artikkelen som stod på trykk i Klassekampen lørdag 22.februar. Trykk på bildet og det blir stort og leselig....
