Den svenske forfatteren Carl-Henning Wijkmarks roman “Stundande natten” er en dypt alvorlig, en rystende bok. Da den kom i 2007, ble den uventet belønnet med Augustprisen for årets skjønnlitterære bok. Til bibliotekarene ved Bærum bibliotek har jeg i årevis stått i det aller hjerteligste forhold, og jeg blir møtt med den største velvilje når jeg foreslår innkjøp av nye bøker. Denne gang innfant “Stundande natten” seg etter noen uker, og jeg leste den på et par kvelder. “Stundande natten” er et eksistensielt kammerspill om kunsten å dø og en meditasjon om de ytterste spørsmål. Hovedpersonen Hasse ligger uhelbredelig syk på sykehuset på rom med tre andre jevnaldrende menn som like...

Billettene til Haruki Murakamis opptreden på Litteraturhuset i Norge mandag 23. august ble utsolgt på 12 minutter. Det vil med andre ord si at det var Rolling Stones-tilstander i billettsalget til foredraget og intervjuet med den japanske forfatteren. Og når jeg ikke klarte å klore til meg billett til Rolling Stones’ Bergen-konsert i 2006, klarte jeg naturligvis heller ikke å få tak i en Murakami-billett i Oslo. Ikke kunne jeg bli lenger i Norge heller, jeg måtte hjem til Danmark før Murakami-festivalen gikk av stabelen. Tough luck, tenkte jeg.Men så er det det, da, at noen ganger snur tilværelsen. I 2007 rullet Rolling Stones igjen ut på landeveien (eventuelt kom de flyvende i privatflyene sine for alt jeg vet), og jeg fikk bi...

Min anmeldelse av Laila Stiens «Hjem til jul» for ABC Nyheter:Den nye boka fra «Norges novelledronning» Laila Stien, «Hjem til jul», fungerer som en abdikasjon fra tronen. Samlingen er kjedelig skrevet om tanketomme pappfigurer som aldri blir menneskelige. (ABC Nyheter): Laila Stien er kjent for å skrive om «vanlige» mennesker. Om de som ikke finnes i nedtegnelser om store mennesker, ja, de som nesten ikke finnes beskrevet i det hele tatt. Man kunne kanskje si at hun er kjent for å skrive om menneskene utenfor litteraturen. Om dem som sjelden slipper inn. Dette har ført til at Stien har fått en helt egen posisjon i norsk samtidslitteratur. Men med den nye novellesamlingen «Hjem til jul» blir det tydelig hvor problematisk det k...

Det finst varslarar Vind, vette og fuglar. Og svingdører. K v e n var det eg såg i glasspegelen då du kom inn? Døri gleid att. Me tegjer båe. Olav H. Hauge Spør Vinden (1971)... Hans Rustad...

Jeg beskyldes jo tidvis for å ha sterke fordommer mot fantasylitteratur, og tildels innrømmer jeg dette, ennskjønt jeg stadig fastholder at mine fordommer er berettiget henimot visse manifestasjoner av denne genren. Ad omveier har jeg oppdaget en sjekkliste for fantasyforfattere som ønsker å gjøre mine fordommer til skamme. 75 spørsmål til ditt briljante, nyskapende og banebrytende manuskript. Hvis du er nødt til å svare “ja” på ett eller flere spørsmål, kast manuset i søpla og begynn på nytt. Her skal jeg sitere noen av spørsmålene jeg fant mest treffende, med en kursivert kommentar, selvsagt: 1) Does nothing happen in the first fifty pages? Ønsket om å presentere romanuniversets geografi, historie, religion...

Et velkjent problem for lesende mennesker er at det er mer bøker enn tid. Man må velge hvilke bøker man skal lese og hvilke man ikke skal lese. Jeg har flere ganger vært inne på at min lesing styrer seg selv, at valgene så å si tas for meg, eller kanskje rettere sagt av underbevisstheten. Enten valgene er bevisste eller ikke, spiller ytre påvirkninger selvsagt en rolle, som for eksempel andre bokblogger og andres anbefalinger. Anmeldelser og omtaler, særlig i Bokmagasinet i Klassekampens og i Morgenbladet, er også viktige. Første gang jeg leste en anmeldelse (husker ikke hvor) av Lars Saabye Christensens nye roman Bernhard Hvals forsnakkelser tenkte jeg at den må jeg lese. Så leste jeg en mer negativ anmeldelse (husker ikke hvo...

Den gamle trøya mi på ein knagg i skytja, eit par utslitne skor, eg kjenner den mannen. Eg flytter på han, til ein annan nabb, åt ei onnor krå, han er i vegen. Eg har ikkje hatt hjarta til å kasta han ut heller. Olav H. Hauge Spør Vinden (1971)... Hans Rustad...

Jeg leser Vigdis Hjorths roman av året, “Snakk til meg”, og tenker at hun har en forbløffende evne til å pønske ut gode titler, eksempelvis “Hjulskift” (2007), “17.15 til Tønsberg”(2003), “Fordeler og ulemper ved å være til” (2005), “Tredje person entall” (2008). Dessuten skriver hun medrykkende, til dels elegant. Men jeg tenker også at forlaget, CappelenDamm, bør gå i skammekroken. Vigdis Hjorth Hva formverket angår, er “Snakke til meg”  nemlig et surr fra ende til annen. Forlaget burde sørget for et minimum av konsekvens. Mest påfallende er forfatterens ubesluttsomme forhold til de substantiviske a-formene i entall. Hun veksler uten påviselig moti...

Jeg synes dette diktet av Benny Andersen passet godt i dag. Min kjære kone og jeg feirer 22 års bryllupsdag i dag. Og en slik dag da man gjerne tenker tilbake og lurer på hvor tiden ble av. Noe Benny Andersen på en måte bare han kan, har synliggjort i dette diktet TIDEN Vi har tolv ur i husetalligevel slår tiden ikke tilMan går ud i sit køkkenhenter kakaomælk til sin spinkle sønmen når man vender tilbageer han blevet for gammel til kakaomælkkrøver øl piger revolutionMan må udnytte tiden mens man har denEns datter kommer fra skolegår ud for at hinkekommer ind lidt efterog spørger om man vil passe den lillemens hun og manden går i teatretog mens de er i teatretrykker den lille med noget besværop i 3.G Man må udnytte tiden ...

Bokbransjen i Norge er i endring, som følge av teknologiutvikling (lesebrett, produksjonsteknologi), andre underholdningstilbud (film, musikk, Internett) og en generell utvikling mot mer liberaliserte markeder, også for kultur. Jeg har tidligere (her, her og her) skrevet om hvordan disse endringene utfordrer dagens aktører, særlig de store forlagene - de står overfor en potensielt disruptiv innovasjon i form av digitale bøker og lesebrett. Jeg kunne tenke meg å finne noen M.Sc.-studenter, fortrinnsvis fra BI, som kunne tenke seg å skrive en oppgave rundt dette - i hovedsak, å systematisk dokumentere markedet for bøker i Norge, de ulike bransjeavtalene, tekniske nyvinninger, og aktørene...

Du tenkte kanskje at det var en fryd, en udelt glede, noe lettsindig. Men å intervjue Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Herman Willis samtidig - se, det var alt annet enn lett. Her kan du lese Magasinet-intervjuet mitt med dem:Forfatterne Fløgstad (66), Dag Solstad (69) og Herman Willis (56) har det litt som turister i Norge: Ser ting utenfra. Det er det blitt bok av. Utypisk norskeTEKST: THOMAS J.R. MARTHINSEN. FOTO: LARS MYHREN HOLAND.- Å, sa Kjartan Fløgstad.Vi hadde akkurat forespeilet han å intervjue ham, Dag Solstad og Herman Willis på Folkemuseet i Oslo. Willis har skrevet en samtalebok med de to forfatterne. I løpet av fjoråret har de møttes til dyptpløyende samtaler og latter både i Berlin og Oslo.- Jeg må innrømme a...

Pappaperm er fine greier. Som nevnt: De siste ukene – ja, faktisk månedene – har jeg hatt til andre ting enn det jeg holder på med til daglig. Som for eksempel å sitte et par timer på en av Bergstadens utmerkede kafeer og nyte Takiji Kobayashis Kanikōsen mens minstejenta ligger i vogna og sover. Kanikōsen er nylig utgitt på norsk, oversatt fra japansk av min barndomskamerat Magne Tørring. Proletarromanen fra 1929 skildrer forholdene ombord på Hakkō Maru, en flytende krabbehermetikkfabrikk som opererer i farvannene nord for for Hokkaido. Fiskere, sjøfolk og fabrikkarbeidere lever og arbeider under svært harde forhold. Klimaet er brutalt, men enda verre er behandlingen mannskapet utsettes for av skipets eiere, represen...

Takket være Dipsolitteraten fikk jeg sett første episode av den russiske TV-filmatiseringen av Mesteren og Margarita på NRK2 i går kveld. Det angrer jeg ikke på. Det begynner å bli en stund siden jeg leste boken, men jeg tok den frem og bladde litt i de første sidene, og det forekom meg at filmatiseringen var usedvanlig tro mot teksten. Det likte jeg. Også ellers var det kvalitet på alle punkter. Jeg må innrømme at jeg også likte spesielt at det var en russisk filmatisering, med ukjente (for oss), men glimrende skuespillere, som selvsagt snakket russisk. Ikke fordi jeg har noe forhold til russisk eller det minste kjennskap til det, men fordi jeg av og til blir så lut lei den angloamerikanske kulturdominansen som vi lider under ...

Intervju hos Charlie RoseChristopher Hitchens er en av verdens fremste journalister og forfattere. Han er uvanlig belest og kunnskapsrik og skriver godt, men gjerne polemisk. Boken hans om Clinton-klanen het for eksempel No One Left to Lie to - The Values of the Worst Family.Og så har Hitchens beveget seg en del politisk. I tillegg til å flytte geografisk fra England til USA, har han gått fra en posisjon langt ute på venstre ytterfløy til å bli en sterk tilhenger av USAs kriger i Irak og Afghenistan, begge flyttinger gir grunnlag for svært giftige angrep fra gamle politiske venner på venstresiden i England. Men når han skriver bøker som God is not great - How religion poisons everyting, kommer det minst like harde angrep fra den k...

Noen har kommet på den formastelige tanke om at Olav H. Hauge ville skrevet "monsterdikt" i forbindelse med utbyggingen i Hardanger. Det tviler jeg sterkt på. En som har skriver om og til Hauge er lyrikeren Rolf Jacobsen. Til Hauges 70 årsdag skrev han:Bortafor Grorud -              Det er ikke nødvendig å bo i slike digre byer.Det er ikke nødvendigå rope høyt fra talerstolene for å bli hørt.Det er ikke nødvendigstadig å tenke andres tankereller å snakke med andres munn.Rart land det her,bortafor Grorud.Nordlys og nymåne istedenfor gatelys.Myrsørpe istedenfor fortauer.Svupp - svupp sier det når du gårinn i de nye tidene, foran de flestesom ikke kan se eller...

Dager som går. Dager som kommer. Hverdagsdager. Mat som skal handles, lages og spises. Frokost. Lunsj. Middag. Kvelds.Barn som skal skiftes på.Bleier. Klær. Stell.Barn som skal roes. Leses for.Og synges for.Regninger som skal betales.Penger som skal skaffes.Jobb som skal gjøres.Frister som skal innfris.Plen som skal slås.Snø som skal måkes.Tallerkener som skal vaskes.Og ryddes inn. Forhold som skal pleies. Menstruasjoner som kommer. Og går. Kompromisser som skal inngås. Hverdagsliv.Hverdagsdager.Meningen med livet.Eller et forbaska styr?...

En nasjonalnaturalistisk novelle. Alle personer og hendelser i denne teksten er oppdikta. En hver likhet med virkelige personer og hendelser er i høyeste grad tilsikta. «Å, søren,» tenkte Janus i det han slapp taket i masta og kasta seg ut. «Fillern!» Han angra nå. Han var faktisk litt engstelig. Ikke redd akkurat, men for en [...]...

Krig og fred er en voldsom materie å gi seg i kast med, men lesingen flyter forbausende lett. Jeg er nå i gang med bok 2 (av 3). Første bok sluttet med slaget ved Austerlitz 2. desember 1805, der Napoleon slo de russisk-østterikske styrkene.Som tidligere bekjent har jeg aldri lest noe av Tolstoj før, og min kunnskap om ham har stort sett bestått i vissheten om at han er en av de store russere. Jeg har ennå ikke skaffet meg Kjetsaas bok om ham, men nysgjerrigheten etter å vite mer om både forfatteren og verket førte meg til en liten ekspedisjon i egne hyller. Mens jeg har fullt opp av norsk litteraturhistorier, viste det seg at det var dårligere bevendt med verdens litteraturhistorie. Jeg har den store i 12 bind som kom i Bokklubb...

I morgen kveld skal jeg bokbades. I Sandefjord. For første gang. Åstedet er kulturkaféen CORDELIAS HUS, tidspunktet er 20:00. I morgen, altså. Bokbaderen er Kirsten Muhle - kjent fra bokbloggen 'Gjennom ordene'. Det koster hundre norske dollars å komme inn. Sandefjords Blad har hyggelig nok funnet ut av det nært forestående bokdyppet, og dette intervjuet står på trykk i dagens utgave:Bader i debutnerverMERETE HOLTAN- Det er kjempevanskelig å snakke om noe jeg selv har skrevet.Det sier 26 år gamle Thomas J.R. Marthinsen, som onsdag skal i en vanskelig samtale.Samtalen finner sted i Cordelias Hus, foran et publikum som har møtt opp fordi de er nysgjerrige på ham, på det han har skrevet - og hvorfor. Attpåtil er bokbadet i byen ...

Sorgene legg seg yver deg og klemmer deg ned i ei varm boslege. Lat meg likevel røra på meg, prøva kreften, letta på torvone - lat meg gjera som tordivelen når han ein vårdag grev seg ut or mydungen. Olav H. Hauge Dropar i austvind (1966)... Hans Rustad...